okular
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; okularet, okularer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
okularet
ubestemt form flertall
okularer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkula:´r]
ETYMOLOGI
fra latin ocularius, avledet av oculus 'øye'
BETYDNING OG BRUK
linse(system) i optisk instrument som er nærmest øyet
| jf. objektiv
EKSEMPEL
-
teleskopkikkert med utskiftbart okular
SITAT
-
en liten lapp tynt papir foran okularet var tilstrekkelig til å vise lysglimtene