Det Norske Akademis Ordbok

okular

okular 
substantiv
BØYNINGet; okularet, okularer
UTTALE[åkula:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ocularius, avledet av oculus 'øye'
BETYDNING OG BRUK
linse(system) i optisk instrument som er nærmest øyet
 | jf. objektiv
EKSEMPEL
  • teleskopkikkert med utskiftbart okular
SITAT
  • en liten lapp tynt papir foran okularet var tilstrekkelig til å vise lysglimtene
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 217 1943)