bingse verb BØYNINGbingset, bingset, bingsing preteritum bingset perfektum partisipp bingset verbalsubstantiv bingsing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bi`ŋsə] ETYMOLOGI beslektet med (avlydsform til) bangse; se bamse; jf. også bingse BETYDNING OG BRUK dialektalt halte ; humpe
