Det Norske Akademis Ordbok

binne

binne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; binnen / binna, binner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
binnen / binna
ubestemt form flertall
binner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt birna, beslektet med (av samme rot som) bjǫrn; se bjørn
BETYDNING OG BRUK
1 
hunnbjørn
SITATER
  • en binne med en ettårs unge ved siden av seg
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 81 1956)
     | om isbjørn
  • – Gosh! André! ropte han, – en baribal i fella! En svær binne
     (Johanna Bugge Olsen Vesle-Kari blir voksen 114 1969)
     | jf. baribal
  • [smeltevannet] flommet inn i bjørnens vinterhi, og binnen greide bare å redde ut en av sine unger
     (Aftenposten 1982/147/8/4)
  • binner som ventet på vår og forløsning
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 37 1989)
2 
muntlig
 dame
; kvinnfolk
SITAT
  • han er jo en smukkas og ikke akkurat kjent for å nøye seg med ei binne om gangen
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen 68 1997)