bingse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bingsen, bingser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bingsen
ubestemt form flertall
bingser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`ŋsə]
ETYMOLOGI
avlydsform av bangse; se bamse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
bjørnen – det var en bingse – viste tenner