bingelurt substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter tysk Bingelkraut, av eldre tysk Büngelkraut, første ledd til middelhøytysk bunge 'knoll', annet ledd Kraut 'urt'; jf. ukrutt BETYDNING OG BRUK botanikk bingel
