bingel
substantiv
BØYNINGen; bingelen, bingler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bingelen
ubestemt form flertall
bingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. bingelurt
BETYDNING OG BRUK
2
botanikk
slekt i vortemelkfamilien av særbo planter med motsatte
blad og grønne blomster
| vitenskapelig navn Mercurialis