Det Norske Akademis Ordbok

bineie

bineie 
verb
Informasjon
BØYNINGbineide / bineiet, bineid / bineiet, bineiing
preteritum
bineide / bineiet
perfektum partisipp
bineid / bineiet
verbalsubstantiv
bineiing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[binæi´ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
egentlig beneie; av be- og neie; formen påvirket av første ledd i binnsåle; jf. dansk benaje, fra nederlandsk benaaien (tilsvarer tysk benähen)
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag
 sy binnsålen fast til randen (og overlæret)
SITAT
  • bindsøm ble tidligere kalt «beneiing»
     (Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow Det gamle skomakeri 98 1989)