bibliomantikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bibliomantikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bibliomantikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bibliomanti´k:]
ETYMOLOGI
av biblio- og -mantikk, nydannelse avledet av gresk manteia 'spådom' med suffikset -ikk; jf. dansk kiromanti; se kiromanti og kiromantikk
BETYDNING OG BRUK
forsøk på å spå om noe
ved (tilfeldig) å slå opp i hellig bok (Bibelen, Koranen) og å utlegge
det man finner