Det Norske Akademis Ordbok

kiromanti

kiromanti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çiromanti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin chiromantia, fra gresk kheiromanteia, avledet av kheiromantis; se kiromant; jf. kiromantikk
BETYDNING OG BRUK
det å bestemme en persons karakter og forutsi livsskjebnen ved å lese i hånden (særlig i linjene i den indre håndflaten)
SITATER
  • en norsk dame, som forstaar sig paa kiromanti, [har] spaadd det samme
     (Samtiden 1911/5 Hulda Garborg)
  • han [begynte] å utgi bøker, ikke bare om medisin, men om astrologi, kiromanti, matematikk og en rekke andre emner på en lettfattelig måte som folk forstod
     (Arild Stubhaug Et foranskutt lyn 213 1996)