Det Norske Akademis Ordbok

bey

bey 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beyen, beyer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beyen
ubestemt form flertall
beyer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bei]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tyrkisk bey 'herre'; jf. begum
BETYDNING OG BRUK
1 
især om osmanske og tyrkiske forhold
1.1 
tittel i rang mellom effendi og pasja (avskaffet 1934)
1.2 
om eldre forhold
 provinsguvernør
SITAT
  • et område [i Hellas], som i gamle dager var et storgods tilhørende en tyrkisk beg
     (Samtiden 1958/187)
2 
tittel for herskeren av Tunis ca. 1700–1950
SITAT
  • i selve beiens palads – fuldt av marmor og mosaik
     (Alexander L. Kielland Mennesker og Dyr 231 1891)