bevågenhet substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI avledet av bevågen med suffikset -het BETYDNING OG BRUK litterært det å være bevågen ; velvilje ; gunst SITATER danske lærde og poeter … søgte at komme frem ved de stores bevaagenhed (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 186) hver eneste landsby [nyter] sin særlige helgens bevaagenhed (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 49)