Det Norske Akademis Ordbok

bevågenhet

bevågenhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av bevågen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være bevågen
; velvilje
; gunst
SITATER
  • danske lærde og poeter … søgte at komme frem ved de stores bevaagenhed
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 186)
  • hver eneste landsby [nyter] sin særlige helgens bevaagenhed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 49)