Det Norske Akademis Ordbok

bevågen

bevågen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbevågent, bevågne
nøytrum
bevågent
flertall
bevågne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevå:´g(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk, eldre tysk bewogen, perfektum partisipp av bewegen; se bevege
BETYDNING OG BRUK
litterært, om fyrster overfor undersåtter, om overordnede overfor underordnede
 vennlig og velvillig stemt overfor
SITATER
  • vor kongelige herre er eder synderlig bevågen
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 2 1883)
  • tak for dette beviis paa Deres gunst og for Deres derved givne bevaagne tilsagn om Deres fremtidige understøttelse
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 460)
     | brev til statsminister Løvenskiold