Det Norske Akademis Ordbok

bevokst

bevokst 
adjektiv
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av foreldet bevokse; jf. be- og vokse
BETYDNING OG BRUK
som har (tett) vegetasjon eller (tett) hårvekst
 | jf. også sammensetningene granbevokst, gressbevokst, krattbevokst, skogbevokst
EKSEMPLER
  • området er bevokst med trær, skog, lyng, kjerr
  • en tett bevokst skråning
SITAT
  • han var bevokst med hår på brystet og ryggen akkurat som en svart bjørn
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)