Det Norske Akademis Ordbok

bevilge

bevilge 
verb
BØYNINGbevilget, bevilget, bevilgning
UTTALE[bevi´lgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bewilligen, bewillen, tysk bewilligen, grunnbetydning 'gå inn på noens vilje'; av be- og en avledning av willich, willig; se villig; eller av middelnedertysk wille eller tysk Wille 'vilje'
BETYDNING OG BRUK
1 
om myndighet, institusjon, organ, styre o.a.
 tildele (en rettighet eller oftest en pengesum til et nærmere angitt formål)
EKSEMPLER
  • Stortinget bevilget mer enn ventet til idretten
  • de bevilgende myndigheter
SITATER
  • av kirke- og skolefondet var der bevilget en sum til skolebygning i Storslet sogn
     (Bernt Lie Mot Overmagt 64 1907)
  • retten til å bevilge penger og vedta lover skulle ligge hos en permanent nasjonalforsamling
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
1.1 
gi
; innvilge
SITATER
  • hvis badebestyrelsen skulde falde på at bevilge mig gagetillæg, så tar jeg ikke imod det
     (Henrik Ibsen En folkefiende 39 1882)
  • [Thinget] skulde blive bevilget ferie «indtil videre»
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 78)
  • han bevilget fem tusen raske og en fotograf
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
UTTRYKK
bevilge seg noe
mest muntlig
 ta seg råd til
; unne seg
  • jeg har bevilget meg en ny hatt
  • overført
     
    jeg bevilget meg … en av mine sedvanlige avstandsforelskelser
     (Inger Hagerup Ut og søke tjeneste 45 1968)
  • her skulle de bevilge seg noen få timers pause
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • nok en gang bevilger [vi] oss en høy reallønnsvekst i Norge
     (spekter.no 01.04.2011)
  • vi bruker mer varme når vi bevilger oss et karbad enn når vi tar en «sparedusj»
     (enok.no 2011)
2 
sjelden
 innvilge
SITAT
  • samme dato indløb hendes svar: andragendet bevilget, – sagen klar!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 12 1873)