Det Norske Akademis Ordbok

bevikle

bevikle 
verb
Informasjon
BØYNINGbevikling
verbalsubstantiv
bevikling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bevi´klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og vikle; etter tysk bewickeln
BETYDNING OG BRUK
fagspråk, især elektrisitet
 vikle ledningstråd om (anker, magnet e.l.)
SITAT
  • Pixii [laget] en liten maskin, bestående av en permanent hesteskomagnet som roterte foran et par med kobbertråd beviklede spoler
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 140 1943)