Det Norske Akademis Ordbok

bevergjel

bevergjel 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bevergēl, bevergeil, bevergeile (tilsvarer tysk Bibergeil); av be- og middelnedertysk gēl, geil 'testikkel'; jf. geil
BETYDNING OG BRUK
(kjertelpung(er) ved halen hos bever med) sterkt luktende stoff som i tørket form tidligere ble brukt som medisin og fortsatt brukes som duftstoff i parfymeindustrien
SITATER
  • hun korsede og fyrede over [barnet] baade med bævergjæl og andet
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 321 1879)
  • hun stak tullen ned til alt det andet som laa under sengklærne – en jordfunden stenøks, bævergjel, kors av tysbast …
     (Sigrid Undset Husfrue 226 1921)
  • dialektalt
     
    korn og mel var bøvergjel i disse egne
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 43 1938)
     | særlig kostbart og verdifullt
  • bevergjel eller castoreum … setter et visst «dyrisk» preg på en parfyme
     (Anne Vindalen Duft 34 2002)