Det Norske Akademis Ordbok

geil

Likt stavede oppslagsord
geil 
substantiv
BØYNINGen; geilen / geila, geiler
UTTALE[jæil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt geil, beslektet med gjel
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 trang dal
; kløft
2 
dialektalt eller arkaiserende
 vei med gjerde på begge sider (særlig om slik vei som fører fra utmarken til fehuset)
; fegate
 | jf. gutu
SITATER
  • mellem gaardene førte krogveie og trange jeiler brat op og ned
     (Alexander L. Kielland Sne 6 1886)
  • ute i geilen skulde karene staa og ta imot [kyrne]
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 36 1917)
  • [Erlend] gik ned mot gjeilerne
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)
3 
dialektalt
 smug