Det Norske Akademis Ordbok

bevandre

bevandre 
verb
Informasjon
BØYNINGbevandret, bevandret, bevandring
preteritum
bevandret
perfektum partisipp
bevandret
verbalsubstantiv
bevandring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beva´ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og vandre; etter middelnedertysk, tysk bewandern; adjektivisk perfektum partisipp bevandret etter tysk bewandert; se også bevandret
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 vandre i, på
; dra til fots gjennom
SITAT