Det Norske Akademis Ordbok

beundrerinne

beundrerinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beundrerinnen, beundrerinner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beundrerinnen
ubestemt form flertall
beundrerinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beundrəri`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beundrer med suffikset -inne
BETYDNING OG BRUK
litterært
 kvinne som beundrer (noen eller noe)
 | jf. beundrer
SITATER
  • [det er] ikke så lett å holde regnskap med alle Kristians beundrerinner
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 53 1960)
  • Elvis [får] overrakt en gullkrone fra en beundrerinne
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 17 1998)
  • det stod en bukett med blomster på nattbordet hans. «Fra en hemmelig beundrerinne?»
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • jeg har stått ved siden av ham så mange ganger i kretsen av beundrerinner
     (Niels Fredrik Dahl Herre 92 2009)