beundrer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beundreren, beundrere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beundreren
ubestemt form flertall
beundrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beu´ndrər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest litterært
person som beundrer (noen
eller noe)
SITATER
-
det oppstod en veritabel strid mellom beundrerne og motstanderne [av Arnold Schönberg], som prøvde å overdøve applausen med hysjing
-
en stor beundrer av indisk filosofi
2
; tilbeder
EKSEMPEL
-
hemmelig beundrer
SITATER
-
det var frøken Diana, som gav soiréen. For en udvalgt kreds af veninder og beundrere
-
Åsmund … spurte lønsk om hun hadde sett noe mer til beundreren sin