Det Norske Akademis Ordbok

betvinger

betvinger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; betvingeren, betvingere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betvingeren
ubestemt form flertall
betvingere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[betvi´ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av betvinge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som betvinger, underkuer
 | jf. kvinnebetvinger
SITATER
  • [en] impuls, i slekt med den der skaper de store organisatorer, de store betvingere
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 129 1928)
  • rektor avduker en statue over en av vitenskapens helte, ungareren Ignaz Semmelweis, «barselfeberens betvinger»
     (Tore Rem Født til frihet 335 2010)