kvinnebetvinger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann som tvinger kvinner til underkastelse
| jf. betvinger og kvinnebedårer
SITAT
-
Hemingway … ble inkarnasjonen av det 20. århundrets splittede macho-mann: jeger, verdenserobrer, kvinnebetvinger og samtidig den ensomme, stemningsbårne som trekker seg tilbake til sin lyriske hule(Jørgen Haugan Solgudens fall 200 2004)