Det Norske Akademis Ordbok

betle

betle 
verb
BØYNINGbetlet, betlet, betling
UTTALE[be`tlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk betteln; samme ord som beile
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tjene til livets opphold ved tigging
; tigge
SITATER
  • tiggerferdene [til disiplene ved katedralskolene] gikk ofte langt ut på landsbygda, der de hadde fått tildelt et bestemt sogn å betle i
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • det [søsknene] klarte å betle til seg
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 32 1988)
  • med refleksivt indirekte objekt
     
    bløder dens hjerte, som betle skal sig mad til hvert et maal
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 16 1899)
2 
sjelden
 trygle (om)
SITAT