Det Norske Akademis Ordbok

betitle

betitle 
verb
MODERAT BOKMÅLbetitlet, betitlet, betitling
preteritum
betitlet
perfektum partisipp
betitlet
verbalsubstantiv
betitling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beti´tlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og en avledning av tittel; jf. tysk betiteln, engelsk betitle
BETYDNING OG BRUK
foreldet, især i perfektum partisipp
 gi tittel
; titulere
; kalle
SITATER
  • [en] afhandling, betitlet «Forsøg med nogle velmente patriotiske yttringer for fædrelandets vel»
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 264 1879)
  • de betitlede lordene i Overhuset nektet å gå med på det
     (Richard Herrmann Victoria 73 1987)