Det Norske Akademis Ordbok

betinger

betinger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; betingeren, betingere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
betingeren
ubestemt form flertall
betingere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beti´ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av betinge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
skogbruk, om eldre forhold
 person som på kjøperens vegne forhandler om og foretar bestillinger på tømmer e.l.
 | jf. annammer