betie verb FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[beti:´ə] ETYMOLOGI av be- og tie BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden tie ihjel ; omgi med taushet SITAT blir jeg betiet i hytter og hus som den, der sandsynlig er hundenes pus, så er dog min ventetid spændende (Herman Wildenvey Ringsgang 42 1910)
