Det Norske Akademis Ordbok

besøke

besøke 
verb
BØYNINGbesøkte, besøkt, besøking, besøkelse
UTTALE[besø:´kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og søke; etter middelnedertysk besōken; tilsvarer tysk besuchen; se også besøkende (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
med personlig objekt
 oppholde seg hos (noen) i kortere eller lengre tid, særlig som gjest
EKSEMPEL
  • besøke slektninger
SITATER
  • De har jo gi’t mig lov til at komme og besøge Dem
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 36 1888)
  • Greta og Bent pleide å besøke oss på hytta hver eneste sommer
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • adjektivisk i presens partisipp
     
    hun skled på et skjerf som den besøkende venninnen Liv hadde slengt fra seg på gulvet
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
1.1 
sjelden
 oppsøke
SITAT
  • desværre har jeg ikke kjendt Verdi personlig. Jeg besøgte ham engang i Paris uden at træffe ham
     (Edvard Grieg Artikler og taler 190)
2 
med ikke-personlig objekt
 oppsøke
; overvære (for å se på, høre på)
EKSEMPEL
  • besøke museer
SITATER
  • en ung mand, der rejser ud, har også andre steder at besøge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 318)
  • paa graven, som hun besøgte, fandtes intet navn
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 471)
  • Beijing og Shanghai var steder vi skulle besøke
     (Arne Olav Brundtland Gift med Gro 53 1996)
  • de norske filmene som kommer til høsten vil bli godt besøkt
     (Dagens Næringsliv 07.04.2015/36)