besvangre
verb
MODERAT BOKMÅLbesvangret, besvangret, besvangring 
preteritum
besvangret
perfektum partisipp
besvangret
verbalsubstantiv
besvangring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besva´ŋrə]
BETYDNING OG BRUK
litterært
gjøre gravid (især utenfor ekteskap)
SITATER
-
[han] forførte en ekte italiensk sangerinne på gjennomreise, besvangret henne så hun holdt opp med å synge og avlet alt i alt fem barn med henne
-
[dauphinen av Frankrike] vendte hjem for å besvangre [Katharina de’ Medici]