Det Norske Akademis Ordbok

bestraffe

bestraffe 
verb
Informasjon
BØYNINGbestrafning, bestraffelse
verbalsubstantiv
bestrafning, bestraffelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bestra´f:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og straffe; etter tysk bestrafen; jf. også svensk bestraffa
BETYDNING OG BRUK
til dels arkaiserende eller spøkefullt
 straffe
; avstraffe
SITATER
  • har du så ondt for at tro det banale? Det var da en smuk liten guldtungetale, og vantroen vet du jeg muntert bestraffer
     (Herman Wildenvey Ringsgang 18 1910)
  • personer som lar seg bestraffe og fornedre
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 1999/540)
  • tilfeldigheter avgjør om det blir blåst syvmeter eller om det blir gitt bestrafning i det hele
     (Agder 21.10.2016/21)
     | jf. syvmeter