Det Norske Akademis Ordbok

bestjele

bestjele 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbestjal, bestjålet, bestjeling
preteritum
bestjal
perfektum partisipp
bestjålet
verbalsubstantiv
bestjeling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bestje:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og stjele; etter tysk bestehlen
BETYDNING OG BRUK
stjele fra (noen)
SITATER
  • han beskyldte hende eller veninderne for at ha bestjålet ham
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 172 1890)
  • substantivert
     
    en trøst for den bestjålne
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 89 1971)
  • han følte seg ribbet, bedratt og bestjålet
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)