Det Norske Akademis Ordbok

besteonkel

besteonkel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet etter mønster av bestemor og bestefar
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 | jf. bestetante
SITAT
  • [NN] som med stolthet tenker tilbake på alle timene på fanget til besteonkelen som snakket tre språk flytende: engelsk, tysk og spansk
     (Trønder-Avisa 28.06.1997/19)