Det Norske Akademis Ordbok

grandonkel

grandonkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gra´n:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk grand-oncle; sammensatt av grand, se grand, og oncle, se onkel
BETYDNING OG BRUK
fars eller mors onkel
SITATER
  • en grandonkel som hadde avansert fra underoffiser til kaptein
     (Hans Heiberg Så stort et hjerte 13 1972)
  • selv har jeg gamle tante Bergljot, mors søster og to grandonkler på farssida og et uendelig antall kusiner og fettere
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
  • [postpakken] er fra den grandonkelen Lars har i Christiania
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)
  • grandonkelen min, altså broren til farfar, stammet
     (Lars Petter Sveen Kunsten å stamme – uten at noen merker det 233 2022)