Det Norske Akademis Ordbok

bespytte

bespytte 
verb
Informasjon
BØYNINGbespyttet, bespyttet, bespyttelse
preteritum
bespyttet
perfektum partisipp
bespyttet
verbalsubstantiv
bespyttelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bespy´t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk bespytte; av be- og spytte
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå arkaiserende
 spytte på
SITATER
  • jeg har trampet paa min kjærlighed og bespyttet den
     (Peter Egge Hjærtet 207 1907)
  • sine frelsere pleier et folk bespytte
     (Arnulf Øverland På Nebo bjerg 74 1961)
  • overleveret til efterverdenens bespyttelse
     (Olaf Hansson Oplevelser og humoresker 5 1912)
  • et blandingsbarn av deres ariske og Vår jødiske race vil være hjemløs for livet, bespyttet fra to kanter
     (Terje Stigen Monolitten 96 1988)