Det Norske Akademis Ordbok

besove

besove 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beså:´və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og sove; etter tysk beschlafen; jf. beligge
BETYDNING OG BRUK
foreldet, om mann
 ha samleie med (kvinne) som han ikke er gift med
SITATER
  • hun lot sig i sin ungdoms attrå besove av en annen kumpan
     (Johan Falkberget Christianus Sextus II 18 1938)
     | mens festemannen lå i felten
  • besovet skulle hun også besynges engang
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 72)