Det Norske Akademis Ordbok

besmykke

besmykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbesmykking, besmykning
verbalsubstantiv
besmykking, besmykning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besmy´k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og smykke; etter tysk beschmücken
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 pryde, pynte med smykke e.l.
SITATER
  • vinduerne mod gaden [var nærmest] besmykket med sladrespeil
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/13 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • kongen [så] sitt snitt til å besmykke takene i Kongens by med kobber fra Rørosvidda
     (fjell-ljom.no 14.11.2013)
  • ironisk
     
    en filet av svin eller kalv, rullet i brødsmuler fra antikk kneip, delvis forbrent og sønderstekt i Melange og besmykket med en ansjosfilet rundt en kjerne av kapers
     (Nordlys 21.09.2013/3/19)
2 
overført
 få (noe(n)) til å fremstå mer positivt eller fordelaktig
; (forsøke å) unnskylde
SITATER
  • du tror at besmykke dit utilladelige forhold til doktoren ved at bagtale din brødefrie søster
     (L. Dilling Hverdagsmennesker 3 57 1881)
  • han tilstod alle sine forbrydelser og gjorde ikke det ringeste forsøg paa at besmykke sig
     (Lys og Skygge 1908/nr. 3/31 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Det stjaalne Hus»
  • sannheten skulle ikke lenger besmykkes
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 74 1951)