Det Norske Akademis Ordbok

smykke

Likt stavede oppslagsord
smykke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; smykket, smykker
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
smykket
ubestemt form flertall
smykker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til smykke (verb); jf. middelnedertysk smuk, tysk Schmuck
BETYDNING OG BRUK
1 
prydting til å bære på seg
 | jf. brudesmykke, perlesmykke
EKSEMPEL
  • bære smykker på armene og rundt halsen
SITATER
  • [keiser Julian står] klædt i purpur og gyldne smykker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 241 1873)
  • [jeg vil] gjemme min blomst som det dyreste smykke
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 126)
  • bronse ble brukt til våpen, redskaper og smykker
     (Margit Harsson Stein 18 2000)
  • overført
     
    Hornnes kirke, den åttekantede trebygningen som ligger som et smykke i dalførets halsgrop
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
overført
 noe som pryder og forskjønner
SITAT