Det Norske Akademis Ordbok

smykke

Likt stavede oppslagsord
smykke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsmykket, smykket, smykking
preteritum
smykket
perfektum partisipp
smykket
verbalsubstantiv
smykking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smy`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk smucken; beslektet med smyge, grunnbetydning 'la ringer eller klær smyge om seg'; se smyge
BETYDNING OG BRUK
1 
pryde med smykker, vakre klær e.l.
EKSEMPLER
  • smykke en brud
  • byen står smykket til fest
SITATER
  • poetisk
     
    himlen [er] smykt med roser
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 46)
  • fyrstinde Helena, rigt smykket med perler i håret
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 145 1873)
  • den nye kirke står fuldfærdig og smykket til indvielsen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 186)
  • hun var for tungt smykket
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 63 1915)
  • dypvannsfisk som er smykket med de vakreste fargemønstre
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
UTTRYKK
smykke seg med lånte fjær
se fjær
2 
refleksivt
 
smykke seg
 sjelden
 stase seg, flotte seg
EKSEMPEL
  • overført
     
    han smykker seg med doktortittelen
SITAT
  • [mange] smykker sig med dette navn [sjømannsnavnet] for bl.a. å slå mynt
     (Aftenposten 1935/71/4/1)