Det Norske Akademis Ordbok

besløyfe

besløyfe 
verb
Informasjon
BØYNINGbesløyfet, besløyfet, besløyfing
preteritum
besløyfet
perfektum partisipp
besløyfet
verbalsubstantiv
besløyfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besløy´fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og en avledning av sløyfe
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt unntatt som premiebetegnelse ved dyrskuer
 utstyre, pryde med sløyfe
SITATER
  • det fløielsklædte, behaarede og besløifede Montparnasse
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 120 1925)
     | om befolkning
  • [en] besløyfet svenske
     (Aftenposten 1952/220/4/4)
  • skuet avsluttes idag med kåring og besløyfing av varmblodshopper
     (Aftenposten 1962/99/5/3)