Det Norske Akademis Ordbok

beskubbe

beskubbe 
verb
Informasjon
BØYNINGbeskubbet, beskubbet, beskubbing
preteritum
beskubbet
perfektum partisipp
beskubbet
verbalsubstantiv
beskubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besku´b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk, tysk beschuppen; av be- og avledet av et ord beslektet med skuffe; jf. eldre dansk beskuffe
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 bedra
; narre