Det Norske Akademis Ordbok

beskjenkelse

beskjenkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beskjenkelsen, beskjenkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskjenkelsen
ubestemt form flertall
beskjenkelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til beskjenke, avledet med suffikset -else; se også beskjenket
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller dialektalt
 det å beskjenke(s), bli skjenket
; beruselse
SITAT
  • er det skedd i beskjænkelse, så vil Vorherre ikke dømme ham så strengt
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 140 1923)
2 
sjelden
 det å beskjenke(s) med (noe) som gave