Det Norske Akademis Ordbok

beskjemmet

beskjemmet 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGbeskjemmede
flertall
beskjemmede
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bəʃe´m:ət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av beskjemme
BETYDNING OG BRUK
som skjemmes
; ydmyket
; skamfull
SITATER
  • Kalchas stod fortabt, beskjemmet
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 222)
  • min familje er beskæmmet
     (Henrik Ibsen De unges forbund 192 1874)
  • fortvilte prestefruer og beskjæmmede prester i stiftet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 161 1907)
  • han vilde ikke vise, hvor bevæget han var og hvor beskjemmet
     (Peter Egge Lænken 242 1908)
  • jeg lusket beskjemmet ut
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 22 1971)
  • beskjemma tok hun fatt på sytøyet igjen
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld 81 2002)
  • jeg ble både smigret og beskjemmet over denne oppmerksomhet
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 145 2021)