Det Norske Akademis Ordbok

besitter

besitter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; besitteren, besittere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besitteren
ubestemt form flertall
besittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besi´t:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av besitte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 innehaver
; eier
 | jf. eiendomsbesitter
SITATER
  • [vi sov] som murmeldyr, da de to tidligere besiddere [av sengen] senere paa aftenen vilde komme og gjøre sin bedre ret gjældende
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 99 1865)
  • de privilegier adelsmennene satt inne med som besittere av jordegods
     (Einar Østvedt Christian Magnus Falsen 412 1945)
  • presidentvervet [i Stortinget] har en egen evne til å prege besitteren
     (Arbeiderbladet 11.10.1993/8)