besettelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; besettelsen, besettelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
besettelsen
ubestemt form flertall
besettelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bese´t:əlsə]
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
det å besette(s) (land,
område e.l.)
; okkupasjon
EKSEMPLER
-
en varig besettelse av landet
-
den tyske besettelsen av Norge under annen verdenskrig
SITAT
-
den tyske invasjonsstyrken [kan snart] begynne besettelsen av Trondheim by og Værnes flyplass(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
2
det å besette (stilling
e.l.)
; forsyne med innehaver
EKSEMPEL
-
besettelse av en stilling
SITAT
-
besættelsen af posten
3
især religion
det å være besatt
; det at en demon, ond ånd e.l. tar, har tatt bolig i et
menneske og kan kontrollere, påvirke vedkommende
| jf. demonbesettelse, djevlebesettelse
EKSEMPEL
-
besettelse av en demon
SITAT
-
store deler av befolkningen i Europa og USA oppgir at de tror på gjenferd, på besettelse av onde ånder(Jostein Gaarder Slottet i Pyreneene LBK 2008)
3.1
overført
det å være besatt
; det å være fylt, opptatt av noe til en slik grad at man
ikke kan løsrive seg, tenke på noe annet
EKSEMPEL
-
tanken på hevn ble etter hvert en besettelse
SITATER
-
hvad i all verden var det for besettelse som kom over ham?
-
for den spiseforstyrrete blir maten en besettelse
-
saken ble en besettelse, intet annet tellet i den tiden den pågikk(Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
-
den altoverskyggende troen på at det finnes én sannhet og besettelsen etter å få se den, fullt opplyst, er noe av det som skiller antikken og middelalderen fra vår tid(Christine Amadou Vestens idéhistorie 1 14 2012)