Det Norske Akademis Ordbok

besatt

besatt 
adjektiv
BØYNINGbesatt
UTTALE[besa´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk beseten, perfektum partisipp av besitten (tilsvarer tysk besessen, perfektum partisipp av besitzen) 'eie, besitte, ha, inneha'; omdannelse påvirket av besette, grunnbetydning 'tatt i besittelse (av en ond ånd)'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest bibelspråk
 som en ond ånd, djevelen har tatt opphold i
 | jf. besette
EKSEMPEL
  • skrike som besatt
SITATER
  • to besatte, som kom ut av gravene, meget ville
     (Matt 8,28; 2011: to som hadde onde ånder)
  • så lo hun som hun var besat
     (Henrik Ibsen De unges forbund 208 1874)
  • hundene var … som besat efter at komme hen til hvalros, der enkeltvis og i flok stak hodet op hist og her
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 47 1903)
  • jf.
     
    Janis Joplin hadde … gjennomsyret en hel verden med sin besatte sang
     (Karin Sveen Klassereise 245 2000)
  • [hunden] gjødde som besatt
     (Jo Nesbø Sorgenfri 147 2002)
  • to jenter … skriker som om de var besatte
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
overført
 gal
; sinnssyk
SITATER
  • [hunden] «Rex» [var] over ham igjen og var nu saa rent besat, at vi maatte binde ham for sig selv
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 454 1903)
  • tanken på [at han var henne uverdig] gjorde ham besatt
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • latteren hans … river og røsker i meg, som en besatt robotdance
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
3 
overført
 lidenskapelig opptatt av
SITAT
  • Olga var besatt av kart
     (A.C. Kleppe Her ute 30 2006)
4 
nå sjelden, som adverb i edlignende utbrudd
 forbannet
 | jf. besett
SITATER
  • saa besat dumt hun selv indsaa det var
     (Jonas Lie Gaa paa! 131 1882)
  • I sover så besat!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 68)