beruset
adjektiv
MODERAT BOKMÅLberusede
flertall
berusede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av beruse
BETYDNING OG BRUK
1
påvirket eller preget av rusmiddel, især alkohol
; full
| jf. ruse
EKSEMPEL
-
lett, overstadig beruset
SITATER
-
alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige(Joh 2,10)
-
jeg saa snart, at alle fruentimmerne vare berusede(Aftenposten 15.07.1861/1)
-
i denne sin berusede tilstand saa han dobbelt. Der var kun én mand bak portieren [og ikke to, slik han trodde]
-
mange mente at han var kronisk beruset uten at man riktig kunne se det på ham
-
som en beruset og utsultet lasaron tar man for seg av bryllupsmaten
-
en dypt beruset arbeidsmann kommer ravende inn på et apotek
-
unge menn hensetter seg i beruset tilstand og utøver vold i Bergen sentrum på nattestid i helgene(Bergens Tidende 11.12.2011)
-
mannen kjørte bilen i åpenbar beruset tilstand. Alkometerverdien indikerer en promille på ca. 2,5(Sandefjords Blad 16.11.2010)
-
substantivertalle kan se at [brevene] er skrevet av en beruset
2
overført
begeistret
; henført
| jf. livsberuset
SITATER
-
hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne, hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?(Ordspr 5,20)
-
det hadde vært øyeblikk da blitsene blendet henne, og hun hadde vært hovedpersonen, at hun hadde følt seg beruset, som om en ny, utadvendt og uredd personlighet steg frem bak den vanlige, musegrå småby-personligheten