Det Norske Akademis Ordbok

beruset

beruset 
adjektiv
BØYNINGberusede
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av beruse
BETYDNING OG BRUK
1 
påvirket eller preget av rusmiddel, især alkohol
; full
 | jf. ruse
EKSEMPEL
  • lett, overstadig beruset
SITATER
  • alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige
     (Joh 2,10)
  • jeg saa snart, at alle fruentimmerne vare berusede
     (Aftenposten 15.07.1861/1)
  • i denne sin berusede tilstand saa han dobbelt. Der var kun én mand bak portieren [og ikke to, slik han trodde]
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 57 1919)
  • mange mente at han var kronisk beruset uten at man riktig kunne se det på ham
     (Jens Bjørneboe Blåmann 8 1959)
  • som en beruset og utsultet lasaron tar man for seg av bryllupsmaten
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 184 1991)
  • en dypt beruset arbeidsmann kommer ravende inn på et apotek
     (Vilhelm Dybwad Retten er satt 134 1937)
  • unge menn hensetter seg i beruset tilstand og utøver vold i Bergen sentrum på nattestid i helgene
     (Bergens Tidende 11.12.2011)
  • mannen kjørte bilen i åpenbar beruset tilstand. Alkometerverdien indikerer en promille på ca. 2,5
     (Sandefjords Blad 16.11.2010)
  • substantivert
     
    alle kan se at [brevene] er skrevet av en beruset
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 68 2000)
2 
overført
 begeistret
; henført
 | jf. livsberuset
SITATER
  • hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne, hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?
     (Ordspr 5,20)
  • det hadde vært øyeblikk da blitsene blendet henne, og hun hadde vært hovedpersonen, at hun hadde følt seg beruset, som om en ny, utadvendt og uredd personlighet steg frem bak den vanlige, musegrå småby-personligheten
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)