Det Norske Akademis Ordbok

ruse

Likt stavede oppslagsord
ruse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rusen, ruser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rusen
ubestemt form flertall
ruser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk ruse, svensk dialekt rysja, middelnedertysk ruse, middelhøytysk riuse, riusche, muligens beslektet med rør
BETYDNING OG BRUK
1 
fiske
 kurvlignende redskap til å fange fisk i, flettet av vidjer, garn eller metalltråd med bøyler til å holde det utspilt og i den ene enden en traktformet åpning som smalner innover
SITATER
  • [en fisker] bøder sin ruse paa berget
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 68)
  • dialektalt
     
    rysjua ut for støa skjelver og rører sig av fisk
     (Carl Vestaberg Rev 7 1929)
2 
overført
 felle
SITATER
  • hvor mangen lækker tankelax der randt sig fast i versets fule ruser
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 278)
  • nu har jeg dem i min ruse!
     (Hans E. Kinck Mot karneval 143 1915)