Det Norske Akademis Ordbok

berolige

berolige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLberoliget, beroliget, beroligelse
preteritum
beroliget
perfektum partisipp
beroliget
verbalsubstantiv
beroligelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bero:´ligə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk beruhigen; sammensatt av be- og en avledning av rolig; se også beroligende
BETYDNING OG BRUK
gjøre (noen som er urolig) rolig igjen
EKSEMPLER
  • lyden av det plaskende regnværet virket beroligende på ham
  • et beroligende blikk, smil
  • hun strøk henne beroligende over kinnet
SITATER
  • [han] tog saa fat paa læsningen … med den beroligende bevidsthed, at han havde den fornødne driftskapital i lommen
     (Jonas Lie Gaa paa! 210 1882)
  • noget beroliget gik hun tilsengs, da han havde sagt, at det hastede ikke
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 41 1887)
  • Professor Rubek (søger at berolige hende): «Nå, nå, nå …
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 124 1899)
  • jeg stilte ham noen spørsmål om sikkerheten på stedet, og ble beroliget etter alle kunstens regler
     (Torgrim Eggen Gjeld LBK 1992)
  • [han] sa det for å berolige henne
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • han klappet henne beroligende på skulderen
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 57 1999)