Det Norske Akademis Ordbok

beriktige

beriktige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLberiktiget, beriktiget, beriktigelse
preteritum
beriktiget
perfektum partisipp
beriktiget
verbalsubstantiv
beriktigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beri´ktigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk berichtigen; av be- og en avledning av richtig; se riktig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 forandre til det riktige
; rette (særlig en uttalelse e.l.)
EKSEMPEL
  • uttalelsen ble beriktiget
SITAT