Det Norske Akademis Ordbok

bergensk

Likt stavede oppslagsord
bergensk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbergensk
nøytrum
bergensk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ´rgensk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bergen med suffikset -sk
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører hjemme i, stammer fra Bergen
; som er typisk for Bergen og bergensere
SITATER
  • Den bergenske festrimer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 284)
     | tittel på dikt
  • det lange festbord af bergenske grosserere og embedsmænd
     (Alexander L. Kielland Breve I 119 1907)
  • instruktør ved det bergenske teater
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatters fortale
  • [Lyder Sagen] havde den eiendommelighed altid at tale en bred bergensk dialekt
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 30 1896)
  • en staut og ferm dame med sitt bergenske snakketøy i orden
     (Fra Christie til Nordahl Grieg 98 Harald Beyer 1945)
  • spesielle bergenske uttrykk
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1957/2/8/2)
  • [hendelsene la] en klam hånd over bergensk jazzliv
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 92 1991)
  • [de som] følger med i den bergenske lokalpolitikk
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
  • Det dramatiske Selskab, som i tråd med sedvanlig bergensk hybris hadde fått installert hele 900 seter
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 27 2021)
     | jf. hybris
2 
litterært, foreldet
 som hører til, stammer fra, er typisk for området rundt Bergen by
SITATER
  • de bergenske bondealmuers liv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 16)
  • substantivert
     
    Bondesens far, proprietær i det bergenske
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger II 53)