Det Norske Akademis Ordbok

bergelig

bergelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbergelig
nøytrum
bergelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ`rg(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av berge med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som kan berges
mest dialektalt
 som man kan berge seg med, klare seg (godt) med
; som (så vidt) gjør tjeneste
EKSEMPEL
  • det ble bergelig med korn i år
SITATER
  • det er ikke bergeligt med denne raa veden
     (Hans Aanrud Fortællinger I 118 1923)
  • det var ikke stor stasen, men det var altid bergeligt til det han kunde gjøre
     (Hans Aanrud Fortællinger III 113 1923)
  • bestemora og bestefaren satt på en bergelig stor gard, det var foreldrene det var gått ut med
     (Mikkjel Fønhus Snøen fyker over Nøsfjell 65 1957)
  • året ble middels bergelig
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 466 1959)
sjøfart, dialektalt, om båt
 bygd slik at den er god på sjøen (og dermed lett å berge seg i)
SITAT
  • jekta, «Svanen», var så godt som ny, bare en tre-fire år, og en stor, bergelig farkost
     (Andreas Markusson Gjennom brenningen 117 1949)