Det Norske Akademis Ordbok

berettige

berettige 
verb
BØYNINGberettiget, berettiget, berettigelse
UTTALE[bere´t:igə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk berechtigen; jf. be-; se også berettiget og berettigelse
BETYDNING OG BRUK
1 
gi (noen) rett til
SITATER
  • han tror, at det berettiger ham til en familiær tone imod mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 90 1879)
  • problemer som berettiger terapeutisk hjelp
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2 
utgjøre et (moralsk) argument eller grunnlag for
; rettferdiggjøre
SITATER
  • en person [er] sjelden eller aldri … betydningsfull nok i seg selv til å berettige en biografi
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • djupe spørsmål som berettiger djupe hensunkne tanker hos dem som stiller dem
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)